Jeg er av de som ikke vet hvor skillet mellom Høyre, Venstre, SV og AP går, så kort oppsummert, jeg vet ikke. Nettavisen har en fin test som gir en grei indikasjon, men den irriterer nesten like mye som den gir nytte. Dette begynte som en epost til Nettavisen, men jeg legger hele meldingen ut her. 

Her er mine innspill angående partitesten til Nettavisen

1. Hvilket parti skal du stemme på?
   Hadde jeg visst det, så hadde jeg ikke brydd meg med å ta denne testen. Ta med et vet ikke alternativ og legg det langt oppe.
   
2. Skriv litt utfyllende om de ulike spørsmålene i testen. Det begynner å bli mange spørsmål, og det er vanskelig å ha oversikt over hva som er dagens status i de ulike sakene.
   1. Feks hva er toppskatt, og når slår den inn. Hvor mange er det i dag som betaler toppskatt. Bør ikke være nødvendig å kjenne til hvordan det fungerer i dag for å kunne ha mening om det. Hvorfor er det ikke et "vet ikke" alternativ her?
   2. Dere sitter på veldig mange artikkler om de ulike sakene. Legg inn lenker (som åpnes i nytt vindu eller lignende slik at testen ikke rotes til) på hver enkelt spørsmål slik at man kan lese mer om de aktuelle sakene. Opplys folk fremfor å bare underholde.
      
3. Vil gjerne se hvilke spørsmål som trekker resultatet mitt i de ulike retningene. Trekker avgiftspolitikken meg mot høyre og kollektivpolitikken mot venstre?
   
4. Liker godt at dere viser hvor mye jeg matcher med de ulike partiene. Vis gjerne hvilke saker jeg er enig og uenig med for hvert av partiene.
5. Hvem vil du helst ha som statsminister? Se punkt 1, jeg vet ikke, hvorfor er det med på å avgjøre hvilket parti jeg heller mest mot?

Etterhvert som webben modnes vokser det frem en del konvensjoner som hvordan man forventer at enkelte funksjoner skal fungere. Embedded video på nettsider er ikke noe nytt fenomen, men de siste 2 årene har det gått fra filmtrailers på quicktime.com til å bli allemannseie gjennom YouTube og de aller fleste nettaviser.

Her en kort liste over noe av konvensjonene som som har vokst frem når det gjelder video på nettsider

• Det skal være en form for justering av lydnivået på videoklippet. Utseende på kontrollen for å justere lydnivået varerer litt, men i grove trekk er det to ulike varianter som går igjen.
• Vertikal slider med som kommer til syne i det man trykker på "lydsymbolet". Denne varianten brukes blant annet av youtube på lydklippene man kan lime inn på sine egne sider.
• Horisontal slider med stigende lydnivå fra venstre til høyre enten ved å trekke en markør langs horisontal linje, eller ved å klikke/trekke på de stigende volumsøylene. VGTV bommer litt her, med en horisontal linje man må trekke sidelengs for å justere volumet.
• Identifiser klart at linken går til en side der et videoklipp er hovedelementet.
• Med mindre det kommer klart frem av linken at det er en video, og bare en video, som åpnes når brukeren trykker på linken, så skal filmen ikke startes uten at burkeren foretar seg en handling som tilsier at den skal starte. Dette er spesielt viktig om videoklippet er lagt inn på side sammen med annen tekst, som en artikkel. La leserene få velge om de vil ha med seg tekst eller bilde først.
• Midt på filmen, der skal det være et play symbol, gjerne med visuelle effekter som gjør at det ser ut som en knapp, men ikke begrens det til at brukeren må klikke nøyaktig på symbolet for å starte videovisningen.
• Fullskjermvisning, aller helst med høyere oppløsning enn det som vises som lite klipp.
• "Post clip related clips syndrome". Etter at filmklippet er ferdig å spilles av, er det lov å vise thumbnails eller minipreviews av relaterte klipp. Dagbladet har forsøkt seg på å vise en stripe med thumbnails over andre filmklipp nederst i bildet. Hos Dagbladet lar dette seg gjøre ettersom de har en betydelig større filmfremviser enn det de fleste andre benytter for øyeblikket. Det betyr ikke at jeg liker det. Thumbnailsstripen til Dagbladet er forstyrrende, og ofte er det veldig lite relevans mellom filmklippet som vises, og de alternativene man får under.

Kontrollinjen til VGTV, gjett hvordan lydkontrollen virker.

Vi har et nei til reklame klistremerke på postkassen vår, så jeg benytter nett for å se igjennom tilbudene til de ulike butikkene. Det er stort sett to ulike varianter som går igjen, den aller enkleste er slik Ultra har løst det ved å la oss laste ned PDF filen direkte. Ved å benytte seg av denne løsningen, slipper de å i det hele tatt tenke på at dette skal vises på skjerm, kundeavisen blir levert til brukeren som om den kom i postkassen.

Det neste alternativet er å flashifisere kundeavisen, mest sannsynlig ved å kjøre PDF-filen gjennom et praktisk lite filter hos E-magin m.fl som automatisk gjør kundeavisen om til en flashpresentasjon med sidetall og mulighet til å dra i sidekanten for å skifte side. Disse kundeavisene er desverre kun laget for stort format på papir, og ikke for visning på skjerm. Jeg kjører med en oppløsning på 1600 x 1200 på skjermen min og mye av det som står i avisene lar seg ikke lese uten å zoome inn, som igjen fører til at jeg mister overisikten over resten av siden.

Coop Obs har så vidt begynt å bevege seg i riktig retning ved å vise enkelte varer på nettsiden og tilby RSS feed over tilbudene sine. Selv om tanken er god, så snubler de opptil flere ganger på vei til målet. Elementene i RSS feeden linker ikke til mer informasjon om selve produktet, men til en side som ber meg velge hvilken butikk jeg sogner til. Derifra blir jeg sendt direkte til forsiden til ukens kundeavis, ikke til den siden produktet er nevnt på. Det virker også som om RSS feeden er begrenset til 10 produkter pr gang, slik at det bare er enkelte av tilbudene som kommer med. Coop har i motsetning til de fleste andre også lagt ut utvalgte tilbud direkte på websidene, men også her mangler linker til mer informasjon om det enkelte produkt. Her skjer det ingen ting når man klikker på produktet.

Rema 1000 klarer i tillegg til å bare legge den  ut som flashutgave, å gjemme hele kundavisen sin som et underpunkt av menypunktet "Markedsføring". Bunnpris har link til nedlasting av kundeavis direkte fra forsiden sin, men på nedlastingssiden er det ingen fungerende link for å laste ned eller se kundeavisen (testet med Safari og FireFox 3)

Dagligvarekjedene er av de som bruker mest på markedsføring, men gir et inntrykk av at de ignorerer web som medium. Her har de mulighet til å nå kunder som ønsker tilbudene deres, men klarer alikevel å miste dem som følge av dette. Det oppleves som å få en dårlig kopi, og når man samtidig må lete etter den, gir man opp og går videre til en konkurrerende kjede.

Lidl har(hadde) en løsning som er bedre enn det samtlige av de norske dagligvarekjedene har kommet opp med. En til to ganger i uken sendte de ut epost med åtte utvalgte tilbud, alle med link til mer informasjon om produktet. Lenken fra eposten gikk også rett til en nettside med oversikt over samtlige av ukens tilbud. Løsningen til Lidl var veldig lett å bruke, og jeg slapp å zoome inn og ut av kundeavisen for å se hva som var de faktiske tilbudene.

Jeg har lat ut en del skjermbilder fra ulike kundeaviser på nett på Flickr.

Å flytte etikettene inn i skjemafeltene er en kjapp måte og spare litt plass i trange skjemaer på web. Desverre lider denne metoden for å vise etiketter fortsatt av litt barnesykdommer. Delvis kommer dette av at for websider så gjennomføres dette stort sett ved ulike hacks der teksten bare legges rett inn i skjemafeltet, og ikke som et eget lag over eller under. Resultatet blir som hos adressa.no der teksten ikke alltid forsvinner og man får innlegg som godeste John Olav har lagt inn under her.  Nå hører det med til historien at adressa.no har et seriøst behov for totalrenovering av det meste, men det er en historie for seg selv.
 



Har til slutt kommet oss igjennom hele Pride and predjudice på NRK1 og hva følger,, flere minutter med rulletekster. Er det ikke på tide rulletekster blir kortet ned fra flere minutter med hvit tekst på sort bakgrunn til 5-10 sekunder med dette http://www.imdb.com/title/tt0414387/ 

Et emne jeg har sett gå igjen både i blogger og på konferanser i det siste er Paradox of Choice, som veldig forenklet går ut på at  jo flere valgmuligheter man har, jo verre er det å foreta seg et valg. Dette fikk jeg rett i trynet når jeg var ute og tittet på alle som var sent ute med julehandelen her en dagen.

Jeg er glad i sjokolade. Veldig glad i sjokolade, men i sjokoladedisken til Cielo på City syd i Tronheim gikk hodet mitt i overdrive. Jeg talte like rundt 20 ulike konfekttyper i disken, og jeg hadde lyst på alle sammen, men i stedet for å kjøpe meg noen få konfektbiter å kose meg skikkelig med, så endte jeg opp med en mandelstang jeg hadde kjøpt tidligere på dagen. Nedtur.

På Mikrobryggeriet står man ovenfor det samme problemet, her har de et stort antall ulike ølsorter å velge mellom. Selv om jeg aller helst skulle hatt meg et glass med Hansa fatøl, noe som knapt lar seg oppdrive i Trøndelag, så er det her mulig å ta et kjapt valg. Mikrobryggeriet har en egen sampler der man får et brett med et lite glass av et lite utvalg av de øltypene de serverer.

Jeg skulle ønske Cielo hadde noe av det samme, enten en sampler boks der man fikk med en av hver type, eller mindre ferdige poser med 3-4 ulike typer og noen få biter av hver. Gjerne inndelt etter smakstyper.

For de som vil lese mer om paradox of choice

• http://en.wikipedia.org/wiki/The_Paradox_of_Choice
• Haakon Halvorsen (t.v.) og James Bjerkholt fra Tarantell hadde en presentasjon om emnet under Yggdrasil 08
  • Kort innlegg om presentasjonen på Brukskvalitet.no
  • Video av hele presentasjonen

Jeg kom ved en tilfeldighet over en link til OpenStockPhotography fra en side som lovet store mengder gratis fotografier som fritt kan benyttes når man publiserer artikkler. "Glimrende, dette må sjekkes ut"  var min første tanke.

Min andre tanke; "Hæh, hvor pokker er bildene?"

Steg 2 "Popular" der er i det minste de mest populære bildene.

Men den gang ei. Mer tekst, ingen bilder. Det begynner å tære på tålmodigheten dette her, men jeg er ikke klar til å gi opp helt enda. På tide og sjekke ut populær tags og søk.

Desverre er listen over populær tags basert på hvilke tagger man søker etter, og ikke tagger som er brukt på bilder.

Dagens største "overraskelse" kommer i det jeg leser igjennom listen og ser at det som dominerer er søken etter hvordan man får penis inn i vagina. Noe sier meg at openstockphotography ikke har blitt fanget opp av filterene til visse regimer helt enda. Resultatet av dette, er at listen over de mest populære tags og søk i praksis blir ubrukelig. Det vil si, for alle som leter etter noe som ikke innebærer penis eller vagina. 

Fra listen over tags fant jeg en som ser passelig nøytral ut; "flowers"

Omtrent her er det jeg egentlig skal ta for meg et eksempel på hvordan det bør gjøres, men jeg velger heller å rette en oppfordring til de som står bak OpenStockPhotography: Legg ned hele nettsiden og legg hele samlingen ut på Flickr under en Creative Commons lisens. Et søk etter flowers på Flickr gir 256 470 bilder som man kan benytte kommersielt, i motsetning til de 61 som ble returnert av OpenStockPhotography.

Yahoo som eier Flickr står allerede på sliten over "big guns" under sponsors. Den beste støtten Yahoo kunne gitt dette prosjektet ville vært å enten hoste hele prosjektet som en del av Flickr, eller låne ut LukeW i noen timer til å redde brukergrensesnittet.

OpenStockPhotography er et veldig godt eksempel på en side som er bygget opp fra bunnen av, en bunn som består av et bildearkiv med tags og titler. Oppå bildearkivet har man tapet sammen et brukergrensesnitt som skjuler sqlspørringene for å hente ut bilder, og det er stort sett det hele. Det er mer og bedre funksjonalitet i feriegalleriene som iPhoto og iWeb i samarbeid klarer å spytte ut.

Nettavisene har mange ulike måter å presentere bilder i artikkelene sine. De to som går oftest igjen i norske nettaviser er et bilde som dekker hele bredden til artikkelen, og et lite bilde som dekker omtrent halve bredden til artikkelen. VG benytter den førstnevnte løsningen, og har lagt til teksten "Artikkelen fortsetter under bildet!". Det at designerene hos VG har sett seg nødt til å legge til denne teksten over bildene er et sykdomstegn i seg selv, som noen hos VG burde ha fanget opp lenge før det ble lagt til. Teksten ligger der for at brukerene ikke skal oppfatte artikkelen som avsluttet i det bildet dukker opp. Problemet er at slik som layouten på nettsidene deres er lagt opp, så er det lite "naturlige" pekepinner på at artikkelen fortsetter etter bildet.

Martin Bekkelund tar opp noe av problemet i sitt innlegg Nettavisfella, der han påpeker at det faktiske innholdet på norske nettaviser er det som faktisk får minst plass.

CNN.com har en løsning med litt bredereinnhold, der teksten flyter rundt bildet, fremfor å bli brutt helt opp.

Etter å ha sett flere nettsteder trekke frem Twingr i dag, tok nysgjerrigheten kontroll. En ting som slår meg under registreringen er at Twingr må være utviklet av en gjeng Bushsympatisører. Country selectoren lar oss velge mellom "United States" og "Other". Either  you are with us, or you are against us.